Er vi gentlemen?

25. september 2018   |   8 kommentarer

Vi liker alle å snakke om hva som skiller golf fra andre idretter, ikke minst det unike faktum at vi er våre egne dommere. De aller fleste av oss føler oss mest vel med pikéskjorte med krage, noen spiller til og med med press i buksene. Vi viser omsorg overfor banen vi spiller ved å fjerne sporene etter oss og vi er stille når andre slår. Sikkerheten er vi også stort sett flinke til å passe på. -Og alle disse tingene liker vi å fremheve når vi omtaler sporten vår. Vi liker å fremstå som gentlemen.

Men er vi virkelig det? Hvor mye gentlemen er vi når vi brøler ut de mest vulgære banneord etter et dårlig slag? Hvor trivelige er vi overfor omgivelsene når vi banker kølla i bakken (helst tre ganger i rask rekkefølge, i følge Henrik Bjørnstad og Per Haugsrud på Eurosport) eller, kanskje det verste av alt; “mister” kølla etter gjennomsvingen, gang på gang?

Jeg skal ikke moralpreke her, fordi jeg har selv oftere og oftere i det siste gjort det sistnevnte, men jeg fikk en tankevekker da min golfende samboer (med lavere hcp enn meg) påpekte at det egentlig ikke var så trivelig å spille med meg lenger. Det var litt av en tilbakemelding å få, og det gjorde ikke noe mindre vondt da hun fulgte opp med at hun ikke anså spillere som oppførte seg slik som ekte golfere. Jeg tror hun mente ekte gentlemen.

Likestillingskamp og det hele; det passer meg svært dårlig å ikke bli sett på som en gentleman, så jeg har allerede begynt å skjerpe meg. Det bør kanskje flere av oss gjøre?