En gang i blant blir man fattig på ord. Det gjelder selv de av oss som prater på både ut- og innpust, og henger gjerne sammen med overveldende opplevelser. Egentlig kunne derfor dette innlegget sluttet her.
Å beskrive runden på Kongsvingers praktfulle golfanlegg er nemlig vanskelig uten å bruke klisjeer og floskler, men ettersom jeg har lyst til å vise dere noen bilder må jeg allikevel skrive noe, så la meg si dette:
I syv varmegrader i oktober, under et lett trykkende skydekke og med en ganske så bitende nordavind gjør en runde på Kongsvingers at sinnstemningen konstant veksler mellom fokus på de virkelig nære ting (som furunåler og hakkespetter) og undring over de virkelig store spørsmålene i livet. De det vanligvis er filosofene som jobber med. Jeg sier ikke at golfen kommer i annen rekke, men naturopplevelsen er intens og mektig her.
Det er svensken Peter Nordwall som har designet banen, og han har rett og slett gjort en praktfull jobb.
Banen åler og bølger seg gjennom den høyreiste furuskogen, og hvert eneste hull er en åpenbaring. Det er vann, det er bunkre (64, så vidt jeg klarte å telle, og hvor den foran greenen på hull 13 vel må være den største i Norge?), det er par 5 på 520 meter fra rødt utslag (lengst i Norge), det er doglegs og det er vidunderlige områder å bruke driveren på. Greenene er også verdt å nevne! Kjempestore (som på Holms i Sverige, også designet av Nordwall) og med onduleringer som kan være vanskeligere å lese enn Marcel Proust.
Å møte en chef bak en gigantisk grill med alt fra hjorte- og elgburgere til villsvin-carré når man sulten og småfrossen kommer til klubbhuset ved runding gjorde også inntrykk. Det er muligens det beste stykke kjøtt jeg har spist i hele mitt liv…
Vel. Som dere skjønner anbefaler jeg alle som ikke har kjørt de fine veiene til Kongsvinger til å ta seg en tur for å spille Kongsvingers GK. (Forholdene er forresten tilnærmet perfekte, og de holder åpent noen uker til!)
Her følger noen bilder fra besøket den 9. oktober 2016:
Greenområdet på hull 4. Innspillet hennes på dette par 3-hullet var åpenbart i lengste laget…
Hull 12, ca 200 meter avgårde. Gjett om det er enkelt å sende utslaget ned i juvet på høyresiden! Det er heldigvis spillbart derfra…
Bunkeren foran greenen på Hull 13.
Hull 15. Tilnærmet pothole-bunker…
For ordens skyld: Dette er ikke kjøpt reklame. Vi betalte full greenfee, og klubben ante ikke at dette skulle komme på TeeOff.no.
4 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Du må være logget inn for å publisere en kommentar.
Vakker og idyllisk ?
Jon Fredrik Skomedal
Flott anbefaling. Vi tar oss en tur i bobilen til våren.
Dere har virkelig noe å glede dere til Kirsten ⛳