Vi som elsker golf har alle våre egne grunner til å gjøre dette, selv om det nok er noen fellesnevnere: Vi har skjønnheten i golfbanen, naturopplevelsen og, ikke minst, følelsen av å prestere opp mot vårt aller beste fra tid til annen. Dette siste er naturligvis viktig. Og smaker kanskje aller best når vi får det til i konkurranse med andre. Eller…?
En av golfens grunnpillarer, som i tillegg er unikt for golfsporten, er at vi er våre egne dommere. Vi skal bruke en kølle til å slå en ball i et hull, og det er opp til oss selv å sørge for at det skjer innenfor gitte rammer (les: golfreglene). Spørsmålet er: Hvor viktig er egentlig disse golfreglene?
Betyr det noe at han ene spilleren alltid luker bort grobladet som ligger foran ballen hans? Hun grunner såvidt køllen i bunkeren før hun slår hver gang. Det betyr vel ingenting? Ja, den droppen var feil, men gjorde det noe? Ballen slås ut fra 15 cm foran teestedet, har det virkelig noe å si? Scorekortet er ikke fylt ut ordentlig. So what?
Alle disse bittesmå regelbruddene som tilsynelatende ikke har noen praktisk konsekvens, og derfor praktiseres skamløst av mange golfere, skal man som medspiller relatere seg til disse?
Det virkelige dilemmaet er jo som følger: Noen av oss er såpass regeltro at hvis vi tar oss selv i å gjøre noe feil, eller andre påpeker en ulovlighet, så tar vi straffen. Uansett. Om det så innebærer at man blir diskvalifisert. Rett og slett fordi vi tror at alle andre gjør det, og er takknemlige for at det finnes regler for hvordan spillet skal spilles. For denne kategorien spillere er det uproblematisk å kommunisere regelemnet.
Bortsett fra når man spiller med de som bevisst (eller i allefall ofte nok til at det er tydelig) tøyer bryter reglene. Da føler man seg som en regelrytter, regelnazi eller det som verre er.
Her er en typisk tankerekke (i en turnering -selskapsrunder er å se på som trening, så sant man ikke konkurrerer med noen):
- Å nei, han fjernet et groblad foran ballen, og det satt fast i bakken, det er ikke lov! Søren at jeg ikke rakk å si fra før han gjorde det. Det er to straffeslag!
- Men hjelpe meg, vi har klubbdag, og det er ment å være hyggelig. Hvorfor lage drama for en så liten bagatell?
- Masse kok i eget topplokk fordi man tenker på dette heller enn å tenke på egen golf.
Etter at man har hullet ut ymter man frempå, på en høflig måte om at planter som vokser, det har man ikke lov å fjerne.
Tankerekken etterpå:
- Hadde noen påpekt dette for meg ville jeg
- vært takknemlig for å bli bevisstgjort en regel jeg ikke kjente godt nok til
- og umiddelbart tatt straffen.
- Hvorfor sier han bare «Jøss, det visste jeg ikke. Bladet var jo så lite, det hadde nok ingenting å si!» Hvorfor gjør han ikke som meg?
- Skal jeg tvinge på ham to straffeslag? Hvis jeg gjør det kommer jeg til å lede med ett slag på ham. Men da virker det som jeg prøver å slå ham med «ufine midler». Jeg vil ikke ødelegge stemningen i ballen, så jeg lar være å si noe.
- Masse kok i eget topplokk som ødelegger iallefall det neste hullet…
Når dette gjentar seg ofte nok, med overraskende mange av de man spiller med er det enkelt å bli desillusjonert. Det er fristende å bli litt nonchalant selv. -Men hvor skal grensen gå?
- Hvor langt foran teeboksen er det greit å slå ut? 25 cm? 1 meter? Enda lenger foran?
- Hvor stor plante er det greit at man fjerner før det må lages et nummer ut av? Et groblad er innenfor. Hva med en hundekjeks i roughen? Kan jeg sage ned den busken?
- Hvor lavt kan jeg droppe fra? bakkenivå? Er det greit at jeg dropper slik at det treet ikke kommer i veien, selv om det er der jeg egentlig skulle droppet?
- Hvor mye ob må den være før den faktisk er ob? Er to køllelengder ob fortsatt på banen?
- Hvor langt inn i busken kan jeg grave ballen ut fra med køllen uten at det teller som slag? To køllelengder her også?
Og så videre og så videre…
Jeg har derfor et forslag til alle turneringskomitéer som sliter med regelbrytere av sorten beskrevet over:
Hva med å sette opp en golfturnering helt uten regler? Sett gjerne en høy startavgift, og lokk med flotte premier. Jeg forventer stor forvirring, mange protester og få påmeldte. Dessuten mistenker jeg at de som virkelig stiller opp og spiller en slik turnering kommer til å ha en særdeles kjedelig runde. Vinneren blir han/hun/de som er kreative nok til å påstå at det holder å være påmeldt for å få godkjent 18 hole in ones. Selv om det nok kan bli diskusjoner rundt dette også. Hva med hun som gjorde det samme, men var ferdig etter 17 hio’s? Eller motsatt: Er det ikke bedre å vinne med 20 hio’s på en 18 hulls runde?
Det blir nok noen interessante diskusjoner i klubbhuset etterpå…
God golf…
Hilsen Regelrytteren (som hater å være det)
PS! Dette står helt først i regelboken:
Play the ball as it lies,
play the course as you find it,
and if you cannot do either,
do what is fair.
But to do what is fair,
you need to know
the Rules of Golf
11 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Du må være logget inn for å publisere en kommentar.
…sunn fornuft hjelper voldsomt i begynnelsen…vær åpen for velmente innspill….å sette seg inn i etikette er mange ganger viktigere enn detaljerte regler…..man lærer etterhvert….golf skal være kjekt….hele tiden…
I teorien er jeg enig. Men hva når erfarne golfere har forskjellig oppfatning av hva som er «innafor»? Skal den som har minst slakk i forhold til reglene alltid finne seg i den litt rausere golferens tolkning? Eller…?
…enkelt…de som spiller med meg, kan gjøre hva de vil når de spiller ikketellende runde, barer de ikke ødelegger for oss andre….når de spiller handicaptellende runde, gjelder R&A…uansett…og det får de beskjed om før og i løpet av runden…hvis man er markør, bryter man reglene hvis man godtar feil fra de man er markør for…..
Igjen; i teorien er jeg enig. Men så er det det mellommenneskelige aspektet i det hele når man spiller turnering. Det koster å alltid være den som passer på at andre tar straff de forsøker å snike seg unna. Ofte så mye at det ødelegger både egen og andre spillere i ballen sin golf. Jeg sier ikke at det du sier ikke er riktig, men at det kan være vanskelig å gjennomføre i praksis.
…noen som spiller golf, jukser….golfspillere jukser ikke….hvis golfspillere gjør en feil, tar man straffen…med straffeslag etter reglene….ingen golfspillere protesterer på det…men noen som spiller golf, vil føle seg dårlig behandlet….jeg spiller helst med golfspillere….skjønner ikke at noen ønsker å jukse når de spiller golf…..men som sagt, på ikketellende runder der man ikke spiller mot noen, kan man gjøre hva man vil…bare det ikke går utover andre…..
Svein Drange Olsnes-Privat Der er vi hvertfall enige! Jeg spiller også helst med din definisjon av golfspillere…
For meg er dette enkelt. Hvis de jeg spiller med, ikke spiller tellende runde, kan de gjøre hva de vil, bare de ikke ødelegger for meg eller andre medspillere med dårlig etikette. Hvis det spilles handicaptellende runde, gjelder R&A, uansett. Og det gir jeg beskjed om før vi slår ut på hull 1, og gjentar det underveis. Viktige å huske på at hvis man godkjenner regelbrudd til den man er markør for, har man selv brutt regel.
Bruk reglene etter beste evne. Du lærer etter hvert. ⛳️?
Enig! Det er bare så synd med de som mener at små regelbrudd konsekvent er betydningsløse…
Artig vinkling. For min del så handler det og hvem jeg spiller med og hvorfor.
Har en fast golfkompis og vi spiller for hygge og kos sin skyld. Vi har mulligan på første utslag, vi spør hverandre hvilken kølle man brukte og kan også fjerne litt gress om det er nødvendig. Vi koser oss, to kompiser som snakker om dagligdagse ting, utfordringer på jobben, familieliv osv. En regelrett (om man kan bruke uttrykk i denne sammenhengen) rekreasjon. Vi spiller fordi vi synes tiden sammen er viktigere enn scoren, vi spiller sammen for å komme oss ut på en vakker bane istedenfor å slite sofaen hjemme, men hadde vi spilt om poeng, hadde vi spilt turnering så er reglene der for at det skal være likt for alle.
Notoriske regelbrytere er det nok ingen som liker å spille med.
Har vi andre med i ballen så spør vi før vi starter om hvordan de ønsker å spille.
Tenker at å avklare ting og situasjoner før de oppstår og evt skaper frustrasjon/irritasjon kan gjøre mange golfrunder hyggeligere.
For oss er dette hobbyen vår og jukser man så lurer man egentlig bare seg selv.
Så svaret mitt på hvor grensen går er; der du setter den selv sammen med de du eventuelt spiller med. I turnering går grensen ved regelboka og turneringsledelsen.
Vi er dermed veldig enige Roger. Golf utenom turnering kan (og bør) være det du beskriver; rekreasjon, trening og hygge. Det er jo kun i turneringer man må relatere seg til regelbryterne, så det er der dilemmaet oppstår.