I juni 2020, mens vi var på Tjøme, besluttet vi spontant å reise til Lofoten Links. I en bil det knapt er bagasjeplass i. Vi dro tidlig neste morgen, og hadde, kort sagt, den beste opplevelsen i vårt liv. (Barnefødsler og lignende er ikke med i regnestykket.)
Turen er dokumentert med et utall bilder og videoer, faktisk så mange at det har vært overveldende å begynne å bla i de. Samtidig var turen så minneverdig at også dét ble litt overveldende.
Dermed er det først nå jeg har klart å ta tak i dette.
Det følger en lang rekke bilder og videoer her, og jeg må allerede nå si:
At jeg allikevel gjør et forsøk er fordi banen, naturen og reisen nordover og tilbake igjen satte så spor i meg at jeg må dele det med noen.
Jeg ber på forhånd om tilgivelse for denne massive "information overload", og husk, du kan når som helst hoppe av toget! 🙂
310 mil, over 43 timer i bil og fire overnattinger. Alt for å spille Lofoten Links. Var det verdt det?
Vel, for å si det sånn: Hvor enn du bor, uansett alder, kjønn og form:
Om du trenger 10 timer, 10 dager eller 10 uker på reisen har ingenting å si. Dersom hjertet ditt banker for golfen og du liker at "å spille ballen som den ligger" også inkluderer naturelementer som vind, regn og temperatur, ja da er det bare å begynne planlegge. Du kommer til å få en golfopplevelse ulikt alt annet du har vært med på.
Koronakrisen har gjort at de har måttet nedbemanne noe, så roughen var kanskje noe tettere enn normalt, og greenene kneppet tregere, men Lofoten Links har det unike elementet i seg at man tilgir alt! Golfbanen er like mye naturen på Gimsøysand, som det er håndverket til greenkeeperne. -Og dette er ikke nedsnakk av greenkeeperne der!!!
Det som følger er bilder fra tre runder på Lofoten Links. Vi spilte førsterunden på formiddagen, i solskinn og vindstille(!) og 20+ grader. Runde to var det litt kaldere, og det blåste 6 sekundmeter. Også denne gang var det sol gjennom hele runden, hvilket var ganske spesielt, all den tid vi gikk ut kl. 23 på natten.
Tredjerunden dagen etter ble spilt i det jeg mistenker er mer tradisjonelt Lofotenvær: 13 grader, 15 sekundmeter pålandsvind og skyer som kom og gikk.
Alle bilder er for øvrig tatt med mobiltelefon. Noen av de er til og med litt uklare, men jeg tror dere forstår hvorfor jeg allikevel har inkludert de...
-Eller du kan gå direkte til hull
#01 | #02 | #03 | #04 | #05 | #06 | #07 | #08 | #09
#10 | #h11 | #12 | #13 | #14 | #15 | #16 | #17 | #18
Turen opp, dag 1
Uten tak over Rondane. Hvor ofte gjør man dét? Her med elg rett etter daggry...

Akkurat her, hvor dette bildet ble tatt, sto Harald Sohlberg og malte Vinternatt i Rondane.
Stemningsrapport i Trøndelag et sted...

Turen opp, dag 2
Vi overnattet på hyggelige Snåsa hotell, og sto opp grytidlig for å komme så langt som mulig på dag 2. Vi drakk ikke en gang en kopp kaffe...
Fra Snåsa tar det drøye tre timer å kjøre til Mosjøen. Hvorfor er dét viktig? Fordi, da vi satte oss i bilen klokka 04:55, så ante vi ikke at det faktisk ikke er mulig å kjøpe seg en kopp kaffe mellom Steinkjer (som er MYE lenger syd enn Snåsa) og Mosjøen på den tiden av døgnet! 😅

Visste du at hvis man kjører i over 50 km/t i en Mazda MX-5 (med to fulle golfsett (riktignok i pencil-bags) og bagasje for to), så dannes det en luftboble rundt bilen som beskytter mot regnvær?

Lakseelven Namsen under regnbuen.
Over Saltfjellet. Her ser dere også at vi faktisk ikke kunne ha alle golfkøllene i bagasjerommet.

Et stryk i Lønselva, eller Lulesamisk Luonosjåhkå, på vei ned over Saltfjellet.

En liten stemningsrapport i det vi er i Engan?

Alibiet for turen. Vi blandet inn litt fiinkultur, og (avstands)besøkte barndomshjemmet til Knut Hamsun på Hamarøy.
Fergen mellom Skutvik og Svolvær svinger innom Skrova. Et helt latterlig idyllisk fiskevær i Vestfjorden...

Lofoten Links
ENDELIG! Etter en lang dag to er vi fremme på lofoten Links. Vi hadde valgt å bo på Lofoten Links Lodges. Mulig vi var spesielt heldige, men vi hadde en diger hytte for oss selv. Det hele var bare perfekt! Gjett om rødvinen smakte... 🙂
(Bildet her er tatt klokken 22 om kvelden.)
"Uværet" utenfor panoramavinduene. Fjellene vi skimter i horisonten er for øvrig sørvestspissen av Sortland. Det er gode 32 km over dit, så det er store avstander...

Hull 1
Hull 1. Vindstille, varmt og første gang. Jeg følte en viss andektighet akkurat her!
Hull 1. Midnattsrunden. Her er klokka ca 23 (22, korrigert for sommertid). Planen var å være på utslaget på hull 9, som er banens høyeste punkt, ved midnatt. Vi hadde for øvrig banen nesten helt for oss selv. Bare det...
Hull 1. Innspillet. Mon tro om hun faktisk chippet i for birdie til slutt her!
Hull 1. Dette er tredjerunden vår. Det blåste pålandsvind i kuling styrke, og det var bare 13 grader. Og det var helt fantastisk...
Hull 8
Hull 8. Tilsynelatende bare kos. Sannheten er at jeg har spilt dette hullet tre ganger, og ennå ikke funnet ballen min etter utslaget... Hullet er et monster, og jeg må tilbake igjen, kun for å overvinne dette!
Hull 8. Hadde jo ingen ball å putte, så jeg kunne likeså gjerne nyte utsikten... 🙂
Hull 9
Hull 9. Utslaget er banens høyeste punkt. Man blir lokket til å gasse litt ekstra. (I say no more...)
Hull 9. Et supert sted å være i midnattssol!
Hull 9. Her er klokken nøyaktig (ekte) midnatt. Det kan tenkes at vi hadde et glass med noe godt i da vi tok dette bildet...
Hull 9. Mat må man ha!
Hull 9. Det er ikke bare svingen som gjør det vanskelig her! Jeg forsøkte å gå høyre, men vinden blåste ballen ut i uløkka på venstresiden...

Hull 12
Hull 12. På akkurat denne runden var hullet ganske så vennlig. Selv slo jeg godt over greenen med en wood (og god rull)...
Hull 12. Her husker jeg bare at alt var spektakulært vakkert.
Hull 12. Her slo jeg med driveren, og hadde fortsatt en wedge igjen. Forholdene var mildt sagt annerledes enn på førsterunden!

Hull 12. Sjekk ballbanen. Hun har en innlagt venstreskru til vanlig...

Hull 13
Hull 13. Et helt nydelig hull i godværet.
Hull 13. Har ikke lov til å klage her!
Hull 13. Selvfølgelig av en annen verden under midnattssolen. Fairway går faktisk til høyre. Det er hull 14 tilbake vi ser til venstre i bildet.
Hull 13. Må oppleves
Hull 13. En kjempedrive, men det trengte hun også i motvinden her...
